Je suis trop cool moi

Idet jeg pakker ned 2 flytte-esker, en plastboks fra Ikea og to kårder slår det meg at jeg har kanskje litt vel mange ting. Fordi i tillegg til det assortimentet som skal sendes ned til bx har jeg en 20 kg koffert (ny forresten ettersom flyplassen greide å fucke opp den gamle) enda en fullstappet koffert liggende hos vertsen, pluss en fullstappet sports-bag. Så klart i tillegg til alt dette har jeg ett hundretalls random ting som skal forbli i Norge.
Alert, alert definisjonen på materialisme ute og går.
Men nå skal jeg jo flytte inn i leilighet på søndag og da blir det jo budsjett på høyt nivå. Jeg satt meg til og med ned og regnet ut hvor mye jeg hadde å spise og leve for etter at strøm, vann, leie og depositum er betalt. Det slår meg at livet faktisk er dyrt, bra at jeg har statens lånekasse, fransk bostøtte og penger fra norskseksjonen, ellers hadde jeg aldri overlevd. Hjelper jo også så klart at jeg ikke fikk noen jobb i år, skjønner ikke hvorfor folk ikke har lyst på totalt ikke fungerende i ett samfunn under attenåringer i arbeidslivet!? Kanskje jeg kan skaffe meg en jobb med facebook sånn reklamere for det på bloggen osv, siden det er så sykt mange lesere på bloggen min, men også fordi at det er så få som vet om facebook.

hmm, dette blir litt dystert, det er virkelig ikke så ille som jeg forestiller det og ved å faktisk bruke pengene jeg får til noe litt mer nyttig en vintage ringer fra Paris (som jeg forsåvidt greier å miste, aaaargh) bytter jeg ut seksmannsrom på internatet med überfet leilighet og kantinemat tre ganger om dagen til bare én gang. Fair deal spør du meg.

See you later alligators

p.s I kveld skal jeg forresten i bursdagen til Josefine, føler bare for å bevise for at jeg er delvis sosial til tider. Apropos sosialitet, verdensherskeren har fått venner i Singapore (i hvertfall etter facebooken henne så dømme :o). <----------- det lignet litt på en nisse eller klovn
p.p.s Alle vet at det som skjer på face er sant.