Nå er det nesten sånn at jeg blir litt bekymret for meg selv, altså to blogginnlegg på samme dag :o Hva skjer, man skulle nesten tro det var ferie.. Men, siden jeg er så inspirert (for bevis se forrige innlegg) tenkte jeg å skrive nu også.
Så, dette innlegget dedikerer jeg til facebook.
Facebook, facebook så vakker du er
Så lenge man har internett så er du der
Facebook på deg kan jeg leve for alltid
Om det står stille trykker jeg bare på newsfeed
For facebook du deler jo alt med alle
Og bare ett bilde skal til for at en fremtid skal falle
Dette diktet rimer kanskje ikke tout à fait
Men facebook :P:P:P-gruppene får meg IKKE til å le
Og det er viktig for meg at du vet det
Så facebook egentlig er du alt for meg
Og vit at det er vanskelig å være borte fra deg
Facebook du har så forferdelig mye makt
Og jeg skulle egentlig likt å se på deg med forakt
Men for å være helt ærlig har jeg ikke mer jeg skulle sagt
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Elsk på diktet! Sjeldent følt slik en forstårelse for et dikt; det virker som om du har tatt en liten del av meg og satt det ned på papir (eller tastet det ned på PC i dette tilfelle). En liten ting bare:
SvarSlett"Men facebook :P:P:P-gruppene får meg IKKE til å le," men så gör de det ;PPppPPpP
hahahaha, den var faktisk morsom
SvarSlett